I forkant av en rettslig behandling oppnevner domstolen vanligvis en sakkyndig psykolog. Disse er ofte inhabile og de sakkyndige opptrer vanligvis som talsperson på vegne av barnet, dermed kan barnet fratas partsrettigheter. Det betyr at barn blir gjort rettsløse av domstolene.
Videre er det vanlig i barnevernssaker at privat part, altså foreldrene, nektes fullt innsyn i saken av barnevernet. Dermed blir også foreldrene gjort rettsløse. Dette er underslag og rammes av Straffeloven. I slike tilfeller kan ofte ikke engang dommerne avsi dommen på lovlig grunnlag. Når barn og foreldre er gjort rettsløse og rettssaken gjennomføres ulovlig, betyr det at hele den rettslige behandlingen av barnevernssaken er lovløs.
Rettssaker i Norge skal dokumenters med lydopptak for å sikre borgernes rettssikkerhet. Med lydopptak er det lett å avsløre falske forklaringer og andre lovbrudd, men siden man som oftest ikke har rettssikkerhet i barnevernssaker i Norge gjøres ikke lydopptak. Enkelte kommuneadvokater eller dommere vil til og med protestere om man tar opp rettssaken (selv om det er lovlig), du kan selv tenke deg til årsaken og hvilket utfall dommen får. Mer også at det kan være hemmelig samarbeid mellom dommerne i saken og barnevernslederen.
I tingretten refererer ofte kommuneadvokater og til og med privat parts advokat til Barnevernloven, men den er underordnet Menneskerettsloven (EMK) som er innlemmet i Grunnloven. Følgelig er det EMD sin rettspraksis dommerne skal følge, men det gjøres sjelden. Det betyr at mange dommer er lovstridige og mange dommer fra tingretten ankes derfor videre til lagmannsretten.
Som i tingretten kan barn forvente å bli nektet partsrettigheter, og foreldre og dommere kan forvente at man nektes innsyn i saken. Du vil heller ikke finne en jury i lagmannsretten, publikum blir vanligvis nektet adgang, det samme med media – og du får selvsagt en hemmelig dom.
Få barnevernssaker behandles i lagmannsretten, noen behandles i lagmannsretten, men med lovløse tilstander kan man påregne en negativ dom der også, slikt at det er vanlig at foreldre i barnevernssaker anker saken videre til Høyesterett.
Men selv om man vinner saken i barnevernsnemnd, tingrett eller lagmannsrett har det ofte ingen praktisk betydning. Barnevernet kan nekte å følge en rettskraftig dom og man kan tvinges til gjentatte omkamper til barnevernet oppnår ønsket utfall.
Å nekte å følge rettskraftige dommer om tilbakeføring er unndragelse av omsorg og skal straffes med fengsel av de ansvarlige. Men om foreldre derimot unndrar omsorg ved å rømme fra “omsorgen” til barnevernet kan de arresteres og fengsles. Å behandle barnevernssaker med rettskraftige dommer er dessuten brudd på Domstolloven og Tvisteloven – og selvsagt straffbart. Brudd på Domstolloven rammer i tillegg både dommere og advokater direkte som kan miste bevilling til å praktisere.
Etter en mer eller mindre lovløs rettslig behandling av ditt barns og dine menneskerettigheter i barnevernsnemnd, tingrett og lagmannsrett, kan barnevernssaken ankes til Høyesterett.
De færreste barnevernssaker behandles der, de fleste avvises, eller forkastes og mange blir anket videre til EMD. Om saken realitetsbehandles kan du ikke forvente å vinne frem i Høyesterett heller, siden dommerne i Høyesterett sjelden følger EMD.
Faktisk så er flere norske dommere å betrakte som domfelte for brudd på menneskerettighetene, og utrolig nok har Høyesterett behandlet flere domfellelser mot seg selv – og frikjent seg selv! Inhabilitet på dette nivået i så alvorlige saker som grunnleggende menneskerettigheter forteller deg alt du trenger å vite om barnevernet og domstolene i Norge.
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) er en internasjonal domstol som er etablert i medhold av Den europeiske menneskerettskonvensjon. Domstolen behandler anklager fra enkeltmennesker, grupper av mennesker eller stater om brudd på EMK begått av Europarådets medlemsland. Ankefristen er 4 måneder etter kjennelse eller dom fra Høyesterett.
Mange som anker barnevernssaken til EMD vinner naturligvis saken, hovedårsaken er at barnevernet ofte bryter loven og dommere ofte utsteder ulovlige dommer.
Men selv om man vinner saken i EMD betyr det ofte ingenting i Norge. Man får en symbolsk erstatning på konto, men barnet eller barna får foreldrene ofte ikke tilbakeført. Det er fordi Norge ikke oppfyller sin reparasjonsplikt etter EMK. Ulovlig praksis blir til vanlig praksis når barnevernet får lov til å holde på uten korreksjon fra domstolene. Ofrene bruker barnevernet ikke synes synd på.
En domfellelse i EMD om barnevern skal vanligvis medføre reparasjon (gjenforening eller tilbakeføring), erstatning og straff (straffereaksjon mot saksbehandlere, nemndmedlemmer, dommere i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett). Dommer i EMD er selvsagt offentlige.
Her følger en oversikt over de 23 familiesakene der Norge er dømt for krenkelser av EMK Artikkel 8 i EMD siden september 2018, og hvor mange domfellelser det er knyttet til hver sak:
I disse 23 sakene, har Norge altså blitt domfelt 37 ganger, en rekke av dommene er fra storkammeret, fra kammeret og fra komiteene som redegjør for krenkelser mot enda flere ofre i samme sak, slik at det reelle tallet egentlig er høyere enn 37, f.eks. der barn eller familie ikke er tatt med i anken eller dommen.
På dette rettsområdet er Norge uten konkurranse i Europa. Ingen som engang er i nærheten. Og Norge gjør lite eller ingenting for å reparere krenkelsene, som betyr at EMD fortsetter å pøse på med nye saker.
Merk at EMD kan ha domfelt flere dommere i Norge for brudd på menneskerettighetene, så om man opplever at en eller flere av disse opptrer som dommere i en barnevernssak bør man protestere umiddelbart og kreve en dommer uten rulleblad.
Psykolog BarnevernetSelv om man har vunnet sin sak i EMD eller til og med i EMD sitt storkammer, trenger ikke det ha noen som helst praktisk betydning i Norge. Istedenfor at gjerningspersonene straffes og familien gjenforenes, kan man faktisk oppleve å få besøksforbud mot å treffe barnet slik Lobben fikk etter å ha vunnet saken i EMD!
Eller for å sammenfatte: nasjonen Norge er ikke en rettsstat. Foreldre, barn og resten av familien har i praksis ingen rettigheter om man oppholder seg innenfor landegrensene. Ja faktisk kan barnevernet forfølge barn og foreldre over landegrensene og ettersøke dem via Europol eller Interpol. Også uten dom. Men som du sikkert har forstått nå, hva skal man med lover eller dommer i Norge?
I etterkant av en rettskraftig dom fra EMD kan situasjonen likevel være annerledes om man selv straffeforfølger personer som har vært involvert i saken. Disse kan nå være domfelte av EMD og kan straffeforfølges i norske domstoler om skyldspørsmålet er avgjort av EMD og bare personlig straffeutmåling gjenstår.
Sakkyndige i barnevernssaker er ikke nødvendigvis psykologer, noen er psykiatere, leger og noen har jobbet i barnevernet som barnevernspedagoger og lignende, men de er kjent under samlebetegnelsen sakkyndige psykologer.
Det er barnevernet, barnevernsnemnda eller domstoler som oppnevner sakkyndige psykologer i barnevernssaker, altså din juridiske motpart om menneskerettigheter. Andre psykologers rapporter eller vitnemål (som ikke er oppnevnt av barnevern, barnevernsnemnd eller domstoler) kan barnevernet, barnevernsnemnda og domstolene ignorere i saksbehandling og domsavgjørelser.
Sakkyndige psykologer kan ha barnevernet, barnevernsnemnd og/eller domstolene som oppdragsgiver, altså den juridiske motparten i mange barnevernssaker, dvs. at sakkyndige psykologer kan være direkte økonomisk og juridisk inhabile. Dessuten opererer flere sakkyndige psykologer som medlemmer i barnevernsnemnda som er underlagt Bufdir – altså samme part som barnevernet.
Videre opererer sakkyndig psykologer ofte også som talsperson for barn i barnevernssaker. Barn har flg. EMD egne partsrettigheter og motparten (barnevernet, barnevernsnemnder eller domstolene) kan ikke oppnevne egen talsperson for å uttale som på vegne av barnet. I saker der man mener menneskerettighetene er krenket er det faktisk foreldrene som kan uttale seg på vegne av barnet.
La oss si man er i en sak om en boligtvist, og motparten er egentlig dommeren, men dommeren bestemmer hvem som får uttale seg på vegne av av deg! Dermed kan barn fratas partsrettigheter, noe som kan være en krenkelse av rettighetene til familien iflg. EMD. Likevel gjennomføres rettssaker i Norge om barnevern rutinemessig med denne teknikken.